Gnoomy anbefaler yrkesveiledning!

Hvordan ville det vre om mandager var glad-dager? Hvordan ville det vre om det st opp mandag morgen var noe se frem til? Hvordan ville det vre glede seg til skulle jobbe?

velge riktig yrke er avgjrende for god livskvalitet. Vi bruker s mye tid p jobb, at det er viktig trives, og f brukt sinetalentertil det fulle.

Yrkesveileder Alf J. Merkesdal sier: "Altfor mange strlende yrkeskarrierer ender i skuffelse, tapte illusjoner og utbrenthet p grunn av feilvalg i utgangspunktet. Det er ikke ndvendig at det skal vre slik, fordi alle har ndvendig informasjon tilgjengelig. Dessverre leter man gjerne etter svarene p feil sted og i feil retning. Selvinnsikt og mlsetting mangler."


Alf J. Merkesdal sitter p kunnskapen og erfaringen til hjelpe deg finne denne selvinnsikten og mlsettingen. Lurer du p noe angende karriere og yrkesvalg? Da anbefaler jeg ta en prat med han. Kontaktinformasjon finner du lenger ned p siden, men frst vil jeg la han slippe til med noen flere kloke ord:

Riktig studie- og yrkesvalg er fullt mulig.


Av Alf J. Merkesdal, yrkes- og karriereveileder


15. april er den datoen da tusenvis av skoleelever hvert r m bestemme seg for hvilken utdanning de skal ske seg inn p. Et stort antall av disse innser etter hvert at de har valgt feil, og mneder og kanskje r har blitt kastet bort p studier som ikke blir avsluttet. Man kan sprre seg hvorvidt det faktisk er mulig vite med stor grad av sikkerhet hva som er det riktige studie- og yrkesvalget nr s lite blir gjort for forberede elevene p en s alvorlig beslutning. I en underskelse som KairosFuturehar gjennomfrt p vegne av Manpower, konkluderer man med at s mange som40%av studentene fr eller siden angrer p sitt studievalg. Dette er naturlig nok urovekkende og lite nskelig bde sett fra samfunnets og den enkelte students ststed.

Fenomenet forskes forklart med at studentene har for lite kjennskap til yrkeslivet generelt, og dermed foretar valget mer eller mindre i blinde. Dette utgjr bare deler av sannheten. Det studentene mangler mest kunnskap om, er seg selv. Svaret p korrekt studievalg ligger ikke i omgivelsene, men i hver enkelt student. Studie- og yrkesvalget er i hyeste grad et verdivalg. Og da tenker vi ikke p moralske eller konomiske verdier, men p verdier som de tendensene i den enkelte som avgjr hvilken aktivitet som oppleves som viktig. Vi kan se p disse tendensene som subtile filtre i vr underbevissthet som mler og veier ulike aktiviteter ut fra en standard som er forskjellig fra individ til individ. Vi blir ndt til erkjenne at vi er ulike som personer og individer. Det som er viktig for noen kan oppleves totalt uvesentlig for andre.

Jeg tenkte en gang at det ville vre veldig beleilig om vi fikk et ?sjrverkart? i fdselsgave. Et kart som vi kunne brette ut og som fortalte oss i hvilke retninger det var lurt g for finne det forgjettede mlet som ga oss jobbtrivsel og fremgang gjennom hele vrt yrkesaktive liv. Etter hvert som jeg har jobbet med disse sprsmlene har jeg kommet frem til at dette kartet faktisk finnes. Og det heter ?naturgitte egenskaper?. Det er de egenskapene vi er fdt med, og som er helt spesifikke for hver enkelt av oss. De egenskapene som gjr at noen aktiviteter er mer tiltrekkende enn andre. De egenskapene som gjr at nr vi bruker dem s flyr tiden. Det er for vrig den beste indikasjonen p at vi er ?rett person p rett plass?. Nr tiden flyr, nr vi opplever virkelig arbeidsglede er det sannsynlig at vi har valgt en aktivitet som er kompatibel med vr egen personlighet og vre indre verdier. Det er dette fenomenet som gjr at vi presterer ulikt innenfor ulike aktivitetsomrder.Nr noen er dyktigere enn andre i matematikk, s er det ikke ndvendigvis pga hyere intelligens, men fordi de foretrekker analytisk aktivitet. Prv sette en typisk kreativ person til utfre strukturert arbeid, s vil du sannsynligvis bli vitne til en totalt ufokusert innsats.

Karriererdgivningi den videregende skolen foresls som en lsning p problemet. Men rdgivning er ikke remediet i dette tilfellet. Rdgivning forutsetter at rdgiveren har mer kunnskap om temaet enn den som mottar rdene. Det er anvendelig i for eksempel dataverdenen. Fr du problemer medPCen, er det naturlig og riktig rdfre seg med noen som har greie p slike problemstillinger. Men i forhold som har med en person gjre, er det kun personen selv som sitter med svarene. Da nytter det ikke utsette vedkommende for mer eller mindre halvskolerte synsere som deler ut brosjyrer fra utdanningsindustrien. Det som trengs er nysgjerrige veiledere som er interessert i hva som bor i den enkelte eleven, og som har lrt seg stille de riktige sprsmlene slik at eleven selv kommer frem til svaret. Det svaret vil garantert vre mer plitelig enn noen svar rdgivning kan gi, og det vil frst og fremst vre mye mer motiverende, fordi det bygger p og utgr fra elevens eget verdisystem. Dessuten m veiledningen begynne tidlig i ungdomsskolen. Ikke som et skippertak i 10. klasse, men som en systematisk oppflging gjennom alle tre rene. Da vil vi garantert f mer interesserte og inspirerte elever bde i ungdomsskolen og i videregende skole.

Det kunne vre fristende spekulere i hva resultatene for yrkeslivet, generell folkehelse og brutto nasjonalprodukt ville vre om alle valgte riktig yrke og utdannelse, men det overlater vi i denne omgang til deg tenke p.

Ta en titt p hansfacebook, twitter oghjemmeside for mer informasjon. Det er ogs et intervju med han i dagens papirutgave av Dagbladet!

-G

Den Onde Oppvasken

For de som kjenner meg, er det gammelt nytt at Oppvasken og jeg er bitre fiender. Den stadige forsk p ta over kjkkenet har gitt opphav til mye irritasjon, en del facebookstatuser og denne lille historien: (Historien er ikke helt ny, men det er ikke s mange som har lest den, s jeg deler den med dere likevel)

Det var en gang et fjern land som het Heimen. Landet l langt unna og lenger enn det, og var bebodd av de mest obskure vesner. En fryktelig morgen, l hele Heimen badet i en stank s grusom at Den Lille Regnskogen i landet visnet og dde. Innbyggerne i Heimen forstod umiddelbart at dette ene og alene skyldtes Den Onde Oppvasken. De tilkalte sin aller beste ridder, Frken Gnom, for bekjempe Den Onde Oppvasken, og dens skumle planer om overta Heimen. Utstyrt med gule oppvaskhansker og rde gummistvler, angrep hun fryktlst Den Onde Oppvasken. Det var en lang og utmattende kamp, men bevpnet med sine fryktede vpen, Zalo og Oppvaskbrsten, mtte Den Onde Oppvasken til slutt gi opp kampen mot Frken Gnoms intense hat mot vonde lukter. Etter ha blitt tvunget i kne, har den n inntatt sin nederlagsposisjon, skinnende ren, p trkestativet. Det endte bra denne gangen, men pass p; Den Onde Oppvasken kan oppst fra intet p et hvert kjkken.


Yessssss....i dag er det p tide innta krigsposisjon med Oppvaskbrsten og Zalo igjen...burde hatt en oppvaskmaskin...
-G
Les mer i arkivet Mars 2013
hits